Senket av en søvnløs unggutt. (foto: united, twitter)

Da Ole Gunnar Solskjær ble hentet til Old Trafford, ble United-supportere våte i øynene, mens resten av verden prøvde å stenge ute den massive lovprisingen av United og legenden sin. Nå har ting fått roet seg litt, så vi velger å ta med en «nøytral» stemme om det som skjer på Old Trafford.

Denne gangen er det litt analytisk galle fra The Guardian.

Det er sportsjournalist Barney Ronay som deler sin analyse av Manchester Uniteds største trussel.

(foto: the guardian)

Her et et utdrag fra kronikken.

-Manchester United er en klubb som alltid ser ut til å forsøke å komme tilbake til noe, å finne døren de kom inn av. De virker å være låst til gamle mønstre, svømmer i samme retning, med en kultur som må bygges opp for å se lik ut.

Les på F7: Nå kan du leie ditt eget båtvrak

-Tilstedeværelsen av Ole Gunnar Solskjær som manager er et synlig symptom på dette. Denne ansettelsen er noe du kunne ha forventet av en syvåring med tilgang til Google, men ikke nødvendigvis CEO´en for en av verdens største klubber. Darren Fletcher har etter dette vært nevnt som mulig forballdirektør. Rio Ferdinand er også i denne miksen.

Les på Popidol: Det blir mer Hunger Games

-I mellomtiden har Solskjær blitt værende i den samme smale cultural view som fikk ham ansatt i første omgang. Dette får ham til å virke som en fersking, en Britpop versjon av the real thing.

-Solskjærs ansettelse var et nikk til Uniteds strålende fortid, samtidig som Manchester City på andre siden av byen har hevet lista med Pep Guardiola og gjengen.

Ble du provosert eller underholdt? her har du resten kronikken i Guardian.

Les: Midtstopperen fikk tilbud om høyere lønn hos Manchester United – takket glatt nei